Mandag… igen i Piteå

[singlepic=307,244,219,,]
Der var helgen over og det var tilbake til «ditt dagligebrød» Å bryte seg opp kl. 06.30 på morran, ehh natta er binadø meg tungt. Mørt er det og kaldt. Ja jeg klager litt. -1 er kaldt, værfall når det er målt inne på soverommet. Ja for jeg satte vinduet litt åpen i går da vi la oss, så vidt det var en liten antydning til åpning. Så har jo selvfølgelig Hugin the katt funnet ut at han skulle inn i natt og tvungen den lekre smekre klompen av en kropp gjennom med det resultat at vinduet sto på vidt gap da jeg våknet. Der var nesten som om at man måtte skrape is av tøfflan og salte veien til døra før man kom seg ut for å få satt på kaffen.
Lene og Ungene kom nå hjem fra høstferie på lørdag og det var godt å få dem hjem igjen. Det har vært stusslig og stille uten dem og jeg tror nå dem også synes det var godt å komme hjem igjen selv om dem hadde storkoset seg i Tromsø. Sunniva hadde fått seg klokke så nå forteller hun hele tiden hva klokka er, eller hva hun tror den er. Magnus hadde fått en bensinstasjon fra Lego City serien og han har bodd på den bensinstasjonen siden den ble satt opp. Julegavetips for de som trenger det. En annen stor glede for ungene var jo å se at det hadde kommet snø på bakken da dem ankom, så
søndagmorgen skulle dem ut å leke før dem hadde stått opp. Vell og merke etter at Sunniva skulle overaske oss med frokost å hadde tømt kjøleskap og matskap uteover bordet. Det var minst dekket opp til 10 mann. Når jeg snakker om mat så får det meg til å tenke på en historie en bekjent av meg fortalte for noen år siden. Det hadde seg slik at det var en familie som hadde noen gjester fra Statene på besøk, familien tenkte at det å vise dem Senja med sin ville og flotte natur måtte være noe for en byfamilie fra USA å se. Så turen gikk over Senja i en liten minibuss og dem havnet til slutt i Gryllefjord der ide’en om en middag kom frem. Joda ide’en kjempegod og kafe’en i Gryllefjord ble inntatt. Menyen kom på bordet fra en servitør som ikke kunne annet en ækte Senja dialekt. Og menyen var også skrevet kun på Norsk.
Med hjelp av familiefaren ble det valgt ut noen utsøkte retter fra den lokale fauna.
Det være seg Lutefisk, Mølje, Rype og Steinbitfile.
Bestillingen ble tatt og servitøren forsvant ut på kjøkkenet.
Det varte og rakk og ingen servitør dukket opp igjen, å stilt var det.
Til slutt fant familiefaren ut at han måtte se om det fortsatt var liv i kafe’en og gikk til disken for å se. Ingen svarte på anrop så han tok turen innom kjøkkenet til slutt.
Ingen der heller.. Hele kafeen var tom.
Han var akkurat på tur ut til de andre da bakdøren small opp og en svett og rødsprengt servitør kom inn gjennom døren med flere handlenett med seg.
Han ble noe overasket da han så familiefaren stå i døren og med en bøyd hode gikk han bort til han og spurte så forsiktig om det var greit at dem endret litt på bestillingen.
Hvorfor det lurte familiefaren på?….
Jo.. det har seg slik at.. Han Jens hadde ikke flere ryper og han Alfred på kaia var fri for mølja.. Men Lutfisk og Steinbitfile hadde han kjøpt på Nærmat butikken så det kunne de få, men går det bra med pommfritts til? «Dæm va fri for pottet»